Tiltakskjeden

Kollektiv
Tiltakskjeden til Klokkergård består av kollektivplassering, familiehjem og hybel med oppfølging/ettervern. Tiltakskjeden kan variere noe alt avhengig av ungdommens alder, problematikk og utvikling.

Ungdommene bor på selve kollektivet den første delen av behandlingsforløpet, for at de skal bli kjent med den strukturen og de grensene vi setter. Bo- og levefellesskapet preges av intensive utviklings- og læringsprosesser for de unge som bor på kollektiv. Her er det hele gruppa (både voksne og unge) som er den viktigste og sterkeste motivasjon og pådriver for den enkeltes utvikling. Vårt behandlingsarbeid bygger på å dele og bearbeide erfaringer, planlegge og gjennomføre aktiviteter og sosialt samvær. Vi tar hensyn til ungdommen i et helhetlig perspektiv der familie og nettverk har stor betydning for resultatet.

Like viktig som kollektivet er livet utenfor: Vi legger vekt på at de unge blir en del av lokalmiljøet gjennom deltakelse i aktiviteter og skolegang, samt at de gjenoppretter kontakten med positive venner i hjemmemiljøet.

Vår oppgave er å legge til rette for en positiv utvikling, der ungdommene får en forståelse av sin egen situasjon og sine egne utviklingsmuligheter. Ingen kan behandles eller utvikles mot sin vilje. Det er derfor avgjørende å gi ungdommene utviklingsmuligheter til å ta ansvar for sin egen utvikling.

Familiehjem
Oppholdet på et av Klokkergårds kollektiver skal gå over til en mer normal hverdag, sammen med en familie. Dersom kollektivet, barneverntjenesten og Bufetat/Bfe Oslo anser det som hensiktsmessig med overflytting til familiehjem, begynner overføringsprosessen. Det stilles krav til ungdommenes fungeringsnivå og motivasjon for at dette skal kunne gjennomføres.

Når en ungdom flytter til et familiehjem ser vi ofte andre sider ved ungdommen, blant annet fordi rammene og strukturen blir annerledes. Det å flytte ungdommen til et familiehjem, og fortsette endringsarbeidet i en mer normal læringsarena, gir nye utfordringer, samtidig som behovet for struktur og omsorg dekkes.

Kollektiv + familiehjem = to trygge baser
Klokkergård mener at institusjoner og kollektiver har en viktig jobb: Vi skal gjøre ungdommen klar for å stå i livet. Livet skal ikke leves i en institusjon, det skal leves ute blant alle menneskene, utfordringene og fristelsene. Det å leve sammen i et familiehjem er en tilnærmet normal situasjon og er den beste måten å trene selvstendighet på. Men, med Klokkergårds to-base-system vil kollektivet følge ungdommen tett også i familiehjemmet.

To-base er noe av det som gjør Klokkergård helt unik. Ungdom hos Klokkergård har to baser: Kollektivet og familiehjem. Hvis den unge møter utfordringer som blir for store å løse i den nye hverdagen hos familiehjemmet, gir det trygghet å vite at det alltid er en ledig seng på kollektivet.For familiehjemmet er det også en trygghet i å vite at de alltid kan kontakte kollektivet hvis ungdommen sliter med smått eller stort.

Hybel
Mange av ungdommene er 18 år eller eldre når det er aktuelt å flytte på hybel, og har i tillegg både et opphold på kollektiv og familiehjem bak seg. De er i en naturlig løsrivelsesfase og vil gjerne stå på egne ben.

Grunntanken er å gi ungdommen en selvstendighetstrening under kontrollerte og trygge rammer. Dette innebærer trening i å styre egen økonomi, ha en fast struktur i hverdagen og ikke minst utvikle og ivareta et sosialt nettverk.

Når ungdommen skal flytte på hybel ligger det en del krav som bør være oppfylt. De skal være ha et avklart forhold til egen livssituasjon, og mestre selvstendighet på viktige områder som økonomi, matlaging, renhold, skole, arbeid, aktiviteter og nettverk.

Utflytting skjer i samråd med ungdommens familie, saksbehandler, Bufetat/Bfe Oslo og etter eget ønske fra ungdommen. Det er ansatt en egen konsulent som har ansvar for ungdom som bor i hybel.

Målsetningen er at når ungdommen avslutter sitt behandlingsforløp hos Klokkergård skal de være rustet til å stå på egne bein.