Wenche jobber på Klokkergård:

Slik behandler vi ungdommene

Jeg har arbeidet ved Klokkergårds avdelinger siden 1998. Her skal jeg fortelle om mine erfaringer.

Av: Psykolog Wenche Søvik Myklebust

Som psykolog er jeg hovedsakelig individualterapeut for ungdommene. I tillegg deltar jeg på behandlingsmøtene og gir faglig veiledning til personalet. Av hensyn til integritet og uavhengighet for psykologrollen, deltar jeg ikke på andre aktiviteter innenfor kollektivet.

Fleksibilitet og smidighet i tilpasning av løsninger, i tillegg til god ledelse, har gjort Klokkergårds kollektiv til en god plass å være for ungdommer og ansatte. I faglitteraturen fremkommer ulike holdninger blant fagpersoner i synet på institusjonsbehandling, og det har vært lite forskning på hvilke effekter denne type behandling har. I 2003 ble det utarbeidet en kunnskapsoversikt over behandling av atferdsvansker hos ungdom i institusjoner. Her konkluderes det med stor variasjon i effekter av behandling, både mellom institusjoner og mellom ungdommer. I kunnskapsoversikten fremkommer det at enkelte behandlingsinstitusjoner har gode resultater. Videre peker oversikten på viktigheten av å få frem hva som skiller institusjoner med gode resultater fra institusjoner med mindre gode resultater (Andreassen, 2003).

Enkelte former for institusjonsbehandling ser ut til å medvirke til økte atferdsvansker. Det er derfor av stor betydning å etablere behandlingsmodeller i institusjonstiltak som har sannsynlighet for å medvirke til positiv utvikling for ungdommene.

Jeg vil trekke frem flere årsaker til at Klokkergård har hatt gode behandlingsresultater gjennom årene.

Helhetlig tilnærming
Barn og unge som har opplevd tidlig omsorgssvikt, og som har utviklet flere sekundærproblematikker som rus og psykiske vansker, har behov for en helhetlig tilnærming og behandlingsmodell. Den helhetlige behandlingstilnærmingen for hver ungdom blir koordinert på ukentlige behandlingsmøter.

Kompleksiteten i problematikken hos ungdommene gjør at vi ser det som nødvendig med en helhetlig tilnærming til behandling, hvor vi integrerer emosjonelle, atferdsmessige og kognitive elementer hvor ungdommene blir behandlet på en omsorgsfull og respektfull måte. Bærebjelken i behandlingen er samarbeidet mellom miljøpersonalet, psykolog og internskole. I tillegg har vi etablert tett samarbeid med lege og videregående skole. I den grad vi har hatt behov for samarbeid med BUP og voksenpsykiatri, så har det til tider vist seg vanskelig på grunn av ulik behandlingsfilosofi (fokus på diagnostisering og behandling med medikamenter).

Min erfaring er at det er viktig å samarbeide og tilpasse individualterapien med miljøterapien slik at man unngår at de blir konkurrerende aktiviteter som går i ulike retninger. Dette er spesielt viktig når vi arbeider med tilknytnings- og relasjonsskadede ungdommer. Dette fordi de bak sin, ofte, tøffe og selvsikre fasade er usikre, utrygge og forvirrede. Jeg opplever videre når ungdommene får nye tilknytningserfaringer, kan det dannes nye representasjoner av interaksjoner. Dette er erfaringsmessig nyttig å jobbe med parallelt i individualterapi og i miljøterapi. Disse kan igjen skape nye opplevelser av og erfaringer med relasjoner med andre mennesker både i og utenfor institusjonen. Ungdommen kan således bygge opp evnen til empati som er grunnlaget i sosiale prosesser.

Fokus på omsorg/relasjon i et utviklingspsykologisk perspektiv
Gruppen barn og unge med tilknytningsforstyrrelse er økende, og de oppleves ofte som vanskelige å behandle. Det er viktig å skjønne barnet for å kunne forstå hva det er i behov for. Utviklingspsykologisk teori gir en grunnlagsforståelse av barnet med tilknytningsforstyrrelse. Utviklingspsykologisk teori beskriver normalutvikling, og det er denne normalutviklingen barnet med tilknytningsforstyrrelse antas ikke å ha fått. Behandling er dermed å gi barna det de ikke fikk før omsorgsomplasseringen. Å forstå utviklingspsykologisk teori, betyr å forstå hva det tilknytningsskadede barnet trenger. Tilknytningsforstyrrelse bør således behandles med tilknytning.

Organisasjonskultur og turnusordning
Det vurderes at Klokkergård har en fordel av å være organisert som en ideell stiftelse. Institusjonen har med seg en historie og kultur hvor de ansatte har stor motivasjon for arbeidet. De har en helhetlig behandlingsfilosofi og mange ser på arbeidet på kollektivet som en livsstil.

Min erfaring er at det er hensiktsmessig å ha fokus på omsorg, utvikling og relasjon i et normalpsykologisk overordnet perspektiv. Min erfaring er at dette øker miljøpersonalets naturlighet, trygghet og kompetanse. I min veiledning av personalet ved institusjonen blir det fokusert på å fremme miljøarbeidernes fokus når det gjelder å kjenne igjen ungdommenes følelser, atferd og handlinger og å forstå dens narrative opprinnelse. Ved å fokusere på følelsenes og handlingenes opprinnelse vil personalet kunne kjenne igjen symptomets utviklingspsykologiske alder. På den måten kan personalet lettere se og kunne anvende intuisjon og kunnskap om hva som er hensiktsmessig terapeutisk forståelse og intervensjon.

Ifølge Andreassen (2006) fremkommer det at MultifunC (institusjonsbehandling av ungdom med atferdsvansker) blir utprøvd i alle fem barnevernregionene i regi av Bufetat, i tillegg til i Oslo kommune. Andreassen (2006) har erfart at det er krevende å etablere nye institusjoner. Blant annet har institusjonene hatt vansker med å omgjøre ”teori til praksis” og med å etablere daglige samarbeidsrutiner og trygghet i personalgruppen. Andresen skriver i et notat i Familia at ”samtlige institusjoner har opplevd kriselignende tilstander og enkelte av personalet har valgt å slutte eller blitt sykmeldte. Andreassen oppsummerer at det er for tidlig å si noe om reelle effekter av MultifunC. Tre av de etablerte institusjonene er i gang med konsolidering av behandlingsmodellene i praksis, og institusjonene er optimistisk i forhold til resultater på lenger sikt (Andreassen, 2006).

Det kan synes som det er lettere å implementere forskningsbaserte metoder og teknikker i en behandlingsmodell som fra før har en ansvarskultur, holdninger og felles responser på ungdommenes atferd, slik vi har det hos Klokkergård. Dette innebærer at det kan i noen tilfelle være bedre å utvikle eksisterende institusjoner ved å omgjøre ”praksis til teori” enn et fokus på å bygge helt nye institusjoner.

Vår turnus
Behandlingsmodellen til Klokkergård vektlegger tilknyttingsfremmede aktiviteter og relasjonsbygging. For å lykkes i denne behandlingen og oppnå nytten av teknikkene er det min vurdering at turnusen til miljøterapeutene er av avgjørende betydning. Det at ansatte bor sammen med ungdommene, hvor de har en turnus med to uker på jobb og to uker fri, gjør det lettere å ha et utviklingspsykologisk behandlingsperspektiv. Fellesskapet med ungdommene er en sentral del av det metodiske arbeidet. Dette bidrar til å skape et mer stabilt bomiljø og en sterkere følelse av tilhørighet både for ungdommene og for personalet enn om personalet for eksempel gikk tre-skift-turnus.

Institusjonsbehandling er det mest benyttede tiltak for ungdommer med rus og atferdsvansker. Min erfaring fra praksis, gjennomgang av forskning og teori støtter opp under at institusjonsbehandling med bofellesskap er nødvendig og kan være et godt tiltak for ungdom som har opplevd tidlig omsorgssvikt og tilknytningsskade med senere rusproblem. Dette gjelder spesielt for den ungdomsgruppen som ikke har en foreldre/familie å flytte tilbake til. Barn og unge trenger gode og stabile omsorgsrammer og de trenger voksne som gir dem kjærlighet og en trygg base de kan vende tilbake til.

Det er min erfaring at positive behandlingsresultater for relasjonsskadet ungdom kommer ved å kombinere en ideell stiftelse med sin organisasjonskultur med det faglige fundamentet, og de ansattes engasjement, godhet og kjærlighet for barna i et langtidsperspektiv.

Min vurdering er at Klokkergård har hatt en positiv utvikling med dyktig ledelse og medarbeidere. Jeg er glad for å ha hatt anledning til å være en del av dette fellesskapet. Jeg opplever at Klokkergård ligger langt fremme i arbeidet med behandling av ungdommer med sammensatt problematikk. Jeg takke for samarbeidet så langt, og ser frem til en spennende fremtid sammen med dyktige kollegaer ved Klokkergård.